Ølhallen

Ølhallen i Tromsø fra 1928 åpner klokka ti og stenger klokka seks. Nyt et glass blanding til sjorret fra pratesjuke tromsøværinger, ikke regn med å få sitte i fred, og bestill for guds skyld ikke chablis.

Historie i veggene
Ølhallen i Tromsø åpnet i 1928 i kjelleren på Macks bryggeri, verdens nordligste bryggeri. I evig kveldsbelysning på grove krakker inntar gud og hvermann i Tromsø sitt øl. Det åpner klokka ti om morgenen og stenger klokka seks om ettermiddagen, omtrent de samme åpningstidene som man alltid har hatt. Så her snakker vi ikke om en kul bar, i utelivet stiller Ølhallen i egen klasse.

Mange ølsorter
Du går på Ølhallen for å drikke øl, og da Mack-øl. Hele utvalget fra Mack er tilgjengelig, på fat, på flaske eller begge deler. Vanlig gul mackpils, det tyngre Håkon-ølet, mørk bayer og alle de nye sortene tilbys, men Ølhallens stamkunder sverger gjerne til blanding, to deler mørk bayer og en del lys pils.

Et fristed for mannfolk
Ølhallen var ikke noe sted for damer. Det fantes ikke noe dametoalett, og om kona ville ha tak i mannen, måtte hun stå på utsida og sende beskjed inn med forbipasserende. Kvinnfolkmas var man dermed helt forskånet for her inne, utidige krav om husholdningspenger fikk holde seg ute på fortauet.

De gode historiene
En av Ølhallens mest kjente profiler var isbjørnkongen Henry Rudi. Han drepte over 700 isbjørn i løpet av sin fangstkarriere. Sånt blir det historier av, gjerne av det slaget som bare blir bedre med årene. For fangstfolk var Ølhallen første stopp etter overvintring på Svalbard eller måneder oppe i Ishavet. Da fangsten avtok utover i seksti- og syttiårene, levde den videre i minnet inne på Ølhallen.

Kvinnene slipper til
På slutten av sekstitallet våget noen studiner fra lærerskolen og fra det nærliggende søsterhjemmet seg inn, og skrekkslagne forsto stamkunder og betjening at tida var gått fra rene mannfolksteder. Drikker man øl, trenger man avlastning, og i 1970 oppsto det en liten pressgruppe (ehem..) blant jentene for å få dametoalett. Da ble det laget et flunkende nytt og moderne toalett som ble gitt til guttene, og så fikk jentene det gamle!

Alle kommer til Ølhallen
Ølhallen forandret seg med Tromsø. Inntil syttitallet var klientellet for det meste fra fisker- og fangstmiljø, og var utpreget arbeiderklassepreget. Borgerskapet ville ikke bli sett der. I 1972 åpnet Universitetet i Tromsø, og studentene og professorene inntok Ølhallen. Mange hovedfagsoppgaver gikk opp i røyk og druknet i bayer.

Lysløypa
Syttitallets Tromsø var ungt, politisk radikalt og skravlete. Alle flyttet plutselig inn på Ølhallen, og fredags ettermiddag måtte man brøyte seg vei mellom langhårete raddiser som diskuterte verdensrevolusjonen, damer med pelshatt og yngre fiskere med mye penger. Stemningen var elektrisk, men mens kvelden ennu var ung, stengte Ølhallen, tro mot tradisjonen. Da vandret folket videre til alle de nye utestedene som plutselig åpnet. Tromsøs berømte lysløype var et faktum, og Ølhallen var den obligatoriske starten. Mens utallige utesteder har åpnet og stengt gjennom tiår i Tromsø, holder Ølhallen stand og er like populær som alltid.

Mack – Et bryggeri med holdning
Macks bryggeri er imidlertid enda eldre. Bakeren Ludwig Mack var en religiøs mann som var forferdet over drukkenskapen i arbeiderklassen i Tromsø. På denne tida drakk folk mest brennevin, og noen ble overstadig beruset og drakk seg fra hus og hjem. Øl har langt lavere alkoholprosent, og man må ta hyppige toalettpauser. Ludwig Mack mente derfor at øl kunne være en god erstatter som fikk ned alkoholprosenten. Så i 1877 startet han opp ølproduksjonen, godt hjulpet av sin far fra Braunschweig i Tyskland. Bryggeriet er i dag fremdeles i familiens eie, og har motsatt seg alle oppkjøpsforsøk fra bryggerigiganter sør for Polarsirkelen.

Besøk på Ølhallen
Ølhallen ligger i sørenden av Storgata, og er lett å finne. Du kan delta i guidede omvisninger på bryggeriet, eller bare ta en øl sammen med stamkundene. Regn med mye skravling og latter. Fredags ettermiddag er den aller travleste dagen, da avslutter halve Tromsø arbeidsuka med en pils på Ølhallen. Man kan aldri vite om det blir med det ene glasset før fredagsvask og gullrekke eller om man havner på galeien og må ta Nattugla hjem.